Jeg vet ikke om det er normalt, eller om det er bare meg, men flere ganger igjennom en periode når jeg "sliter" (ja, for jeg bare sliter, er nemmelig ikke syk må vite... vet jeg er håpløs der..) så tror jeg at jeg har funnet løsningen.. Grunnen til at jeg sliter eller hvordan jeg skal komme meg over kneika.. Også går det litt tid før jeg ser at jeg står å stamper i samme møkka..
Jeg var sikker på at det å få en diagnose ville gjøre ting så mye lettere. Var noe med å få noen knagger å henge ting på.. Vel, ble ikke noe klokere akuratt. Fikk først borderline også var jeg innom en ny psykiater som gav meg diagnosa Bipolar Lidelse ettere et kvarter.. Veit ikke helt hva jeg skal tru om det, for det stemmer ikke synes jeg. Selvom jeg var overvbesvist om at det var løsningen i utgangspunktet, så hjalp det så lite.
Har jo hatt en lang , bra periode nå. Men nå vil jeg bare gi slipp på allt, legge meg ned å grine, sitte å deppe, kutte meg, sove når jeg vil, ikke gjøre noe i huset osv.. Har litt kontroll ennå, men tar så på!
Nei, noe nøkkel har jeg ikke.. Og så vist ingen løsning.. Nei, ser ikke lyset selv om jeg kan smile og le og tulle... Finner ikke det forbanka lysbryteren..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar