Stopp, jeg vil av!

Det er mange roller å fylle..

- Venneløse vivvi
- Håpløse Hege
- Trøte Trine
- Sinte Siri
- Slitne Silje
- Redde Renate
- Hjelpesløse Hjertrund
- Dumme Doris
- Stygge Sara
- Triste Tuva
- Deprimerte Dorte
- Sucidale Sanne
- Tafatte Tilda
- Ekkle Elin

At det går ann å hate seg selv så imari. At det går ann å miste lysten på allt på denne måte. Skremmede å kjenne på at man bare vi slutte å eksistere...

Om livet var er fargekart...

-Sorte= avgrunn
-Lilla= angs
-Rød= smerte
- Grønn= tanker
- Grå= depersjoner
- Caffe latte= likgyldighet
- Rosa = kunstig håp
- Blå = Evigeheten
-Orange= behovet for å forsvinne
-Gul = begeret er fullt..


Hjernen min tar av! Spunner som et helvete! STOPP!!! Jeg vil av!!!!

Gir opp jeg...

Ja, rett og slett.. Allt går jo til helvete om dagen! Har snakka med mannen min, ble "engi" i å stå stormen av. Vente til etter operasjonen og søke seg inn da.
Ja, det blir jo spennede. Er veldig klar for å kutte meg opp, hive i meg masse piller og bare legge meg under dyna og bli der!
I morra skal jeg være med mora mi på tur. Blir borte et døgn, må klare å holde meg i skinnet til etter det. Har et elendig forhold til mora mi, hu er ikke normal.. Skjønner ikke at jeg sa ja til å være med henne.

Allt suger BIG TIME! Hjelper ikke på at bilen trenger en dyr del, at vi har 100 regninger som ligger å venter og er blakke. Hadde vært bedre om jeg døde. Mye bedre. Mindre bekymringer for mannen min, mindre regninger, mindre jobb, mindre styr..

Er seriøst rar i hue om dagen. Skikkelig svimmel og utafor. Ør, liksom. Skjønner ikke hva som skjer. Kanskje kroppen som forberedere seg på å dø?

Har så abstineneser etter å skade meg at jeg sliter med å fokusere på noe annet.. må tvinge i meg maten..

Jeg vil bare ikke mere!!

.

Veit da pokker hvor jeg skal begynne.. Ting har jo gått nedover en stund. Men de siste ukene har det rast nedover. Men kan ikke slippe det, kan ikke la det komme frem. Da vil jeg miste operasjonen. Må holde igjen, bare 2,5 mnd til. Da kan jeg få lov å klappe sammen.

Er egentlig heldig. Har besøk av ei god venninne, så jeg gjør allt for å være "normal" men klarer ikke det i lengden (vet du leser her, er SÅ lei for det) blir hissig og avmålt. Må forsvinne litt inne i mitt eget hode.. Pluselig tar det 1 time å sjekke mail og facebook.. Men det gjør jo ikke det.. Må bare forsvinne litt. Konsetrer meg for å dytte tankene unna, prøve å tøyle trangen til å kutte meg. Kan nesten ikke skrive om det uten at jeg reiser meg å henter skalpellen. Trangen blir bare værre og værre for hver dag som går.

Det er flaut å inndrømme det.. men jeg har lyst til å legge meg inn nå. Jeg trenger det. Virkelig. Er vanskelig å si det, men nå er jeg på tryne.. Men det var det operasjonen da.. Den må jeg ha..
Pokker, Livet suger!!