
Ja, det er det jeg er.. Misslykka. En flopp. Full av feil. Håpløs.
Lista er lang, og nye ting dukker opp hele tiden. Det er noe med at man ser så mange ting man ikke strekker til på. Det å se at man ikke strekker til hjelper ikke akuratt på selvfølelsen....
Et annet skår er at den fysiske helsa suger.. Hvem vil være under 30 år og være i dåligere form en en gjennomsnittlig 60 åring?
Så sitter jeg nå her. Kjenner på ensomheten, selvom jeg skjelden er alene. Kjenner på håpløsheten, ser at avgrunnen sluker meg. Kjenner at taket på livet glipper, uten at jeg klarer å ta tak i livbøyen..
Jepp, jeg er misslykka..
nydelig skrevet
SvarSlettensomhet er grusomt.
føler meg selv ofte ensom selv om har folk rundt meg