.

Veit da pokker hvor jeg skal begynne.. Ting har jo gått nedover en stund. Men de siste ukene har det rast nedover. Men kan ikke slippe det, kan ikke la det komme frem. Da vil jeg miste operasjonen. Må holde igjen, bare 2,5 mnd til. Da kan jeg få lov å klappe sammen.

Er egentlig heldig. Har besøk av ei god venninne, så jeg gjør allt for å være "normal" men klarer ikke det i lengden (vet du leser her, er SÅ lei for det) blir hissig og avmålt. Må forsvinne litt inne i mitt eget hode.. Pluselig tar det 1 time å sjekke mail og facebook.. Men det gjør jo ikke det.. Må bare forsvinne litt. Konsetrer meg for å dytte tankene unna, prøve å tøyle trangen til å kutte meg. Kan nesten ikke skrive om det uten at jeg reiser meg å henter skalpellen. Trangen blir bare værre og værre for hver dag som går.

Det er flaut å inndrømme det.. men jeg har lyst til å legge meg inn nå. Jeg trenger det. Virkelig. Er vanskelig å si det, men nå er jeg på tryne.. Men det var det operasjonen da.. Den må jeg ha..
Pokker, Livet suger!!