
Jeg har ofte sitti og tenkt på når det hele startet. Var det "noe galt" fra begynnelsen? Var det noe som gjorde "det"? Eller var skjedde det en kjemisk feil etterhvert?
Mine 2 første minner er et tydlig "bevis" at noe var galt. Enten med meg, eller med måten jeg taklet ting på.
Mitt første minne er fra jeg var i 5-6 års alderen. Jeg var så lei meg, i flere dager. Husker vi møtte en bekjent i byen og han spurte meg åssen det var med meg.. Og da jeg skulle svare begynnte jeg å gråte. Han spør hva det er, og svaret har brent seg inn i hodet mitt: "Jeg vet ikke hva det er, men jeg kan ikke snakke uten å gråte" svarte jeg.....
Mitt andre minne er fra den sommeren jeg var 6 år.. Jeg vet ikke nå hvordan jeg kom til den konklusjonen, men jeg prøvde å henge meg. I huskestativet.. Naboen kom bort og lurte på hva jeg dreiv med.. og jeg svarte; "jeg skal dø". I mitt hodet så er det ikke normalt at en 6 åring gjør sånne ting...
Så når dette begynnte, og hva som utløste det, aner jeg ikke. Men at det begynnte tidlig, ser jeg jo...
Oi..det er tidlig ja..og alvorlig..
SvarSlett